Epifysen er en såkalt endokrin kjertel som mottar impulser fra synsbanene og den sympatiske grensestreng. 

Epifysen er et lite organ i mellomhjernens tak.

Descartes hevdet at vi gjennom epifysen står i kontakt med den åndelige verden.

Ifølge Rosenkorslæren har epifysen forbindelse til ett av de psykiske sentra i legemet, epifyse-senteret. Dette senteret kan sammenlignes med den østlige tradisjons sahasrara-chakra, hvor Shakti-Kundalini forenes med Shiva.

Mye i forbindelse med denne kjertelen er foreløpig ikke dokumentert.

Vitenskapen har egentlig ingen anelse om hvilken funksjon denne kjertelen har, mye fordi den (vitenskapen) ikke aksepterer okkulte forklaringer.

De ser denne kjertelen som noe ala blindtarmen.

At det er et organ som ikke brukes lenger. Flere reptiler har denne i bruk som "et tredje øye".

De (vitenskapen) har imidlertid akseptert at den har en funksjon ved produksjon av melatonin.

Melatoninkonsentrasjonen har betydning for vår oppfatning av døgnrytmen.

Mange peker på pannen, ovenfor neseroten og sier "her er setet for sjelen, mediter her". Men det er imidlertid et dilemma; ingen vet riktig hvor setet for sjelen eller det indre øyet befinner seg.

Den bevisste verdens ulike regioner er kun barierrer for å hindre sjelen fra å kunne rekke fram til urkilden, sitt sanne hjem, før den har erfart all den erfaring i den bevisste verden (den materiell verden) som den trenger for å bli oppmerksom på altet; den absolutte bevissthet, åndenes plan, sjelens sanne hjem.

Både sinn og materie eksisterer altså, men de gjør det i hver sin verden og er derfor uavhengige av hverandre. Kun de ytre begivenheter som vi oppfatter, kan påvirke oss sjeleligt, og kun når våre tanker medfører endringer i omgivelsene (for eksempel når man løfter foten), påvirker sjelen materien.

Men hvis det er tale om helt vidt forskjellige verdener, hvordan kan inbyrdes påvirkning så overhode finne sted?

Dette såkalte sjel-legeme problem løser Descartes ved la epifysen fungere som en slags transformator for informasjonsutveksling mellem sjel og legeme.

Sansefornemmelser oppstår når nerveimpulser fra kroppens sanseorganer når epifysen.

Til dennes yttervegg er det forbundet noen nervestrenger som, ved ytre påvirkning av epifysen settes i bevegelse og leder en meget fin, luftaktig materie inn i sjelen og dermed oppstår fornemmelsene. Prosessen er den samme, kun den motsatte vei, når sjelen via nervestrømmen påvirker musklene. Descartes er således dualist, idet hans virkelighet består av to forskjellige verdener.

Allikevel påstår han at mennesket, i kraft av sin sjel, har en fri vilje.

Å meditere på epifysen.

Jeg har personlig erfart at det å meditere på epifysen er mer virkningsfullt enn å meditere på det tredje øye.

Innbildning eller ikke, meditasjonen på epifysen gav meg ganske merkelige erfaringer og resultater.

Nå har du fått et bilde av hvor denne kjertelen ligger og dermed så er det også lettere å meditere på den.

Lykke til med denne meditasjonen og de opplevelser den vil gi deg.

oo0oo